Med to rugbrød — surdeig, rug, tålmod.
Om meg
Eg baker brød. Ikkje for å fylle kjøkenet med lukta av noko hyggeleg.
Brød er eit spørsmål eg ikkje har svart på enno.
Eg kjem frå Ukraina, bur i Noreg og arbeider med språk og omsetjing. Kanskje er det derfor eg heller ikkje klarer å sjå på mjøl som berre mjøl. Eg les meg inn i ord, nyansar, opphav og tydingar, og gjer ofte det same med korn, maling, fermentering og deig.
For meg liknar brød av og til på ein tekst: det enkle er aldri så enkelt, og det som verkar lite, viser seg ofte å bere det meste.
Eit kornslag kjem aldri åleine. Det kjem med jord, fattigdom, geografi, oppfinnsemd, fromleik og kvardag.
Eg ber med meg historier om korn som kjem frå eit anna bakekjøken enn det norske. Ukrainsk og aust-europeisk surdeig, rugbrød frå strengare klima, mørke sentraleuropeiske brød, DDR-åra sitt alvorlege rugbrød — alt dette lever i meg saman med interessa for kva Detmold forska på, kva Spicher skreiv, korleis tyske mjøltypar heng saman, og kvifor ein gamal instituttrapport framleis kan seie noko sant om mjøl.
Eg les. Mykje. Brødlitteratur og lingvistikk, historie og memoarar, teologi og bibeltekstar, musikk og sjakk — gjerne på fleire språk samtidig. Mykje av det ser ved første blikk ikkje ut til å høyre saman. Men for meg gjer det det.
Alt handlar om form, tolmod, struktur, presisjon og om å lære seg å kjenne att det vesle som avgjer heilskapen. Ein rytme i ein melodi, eit ordval i ei setning, eit trekk på eit sjakkbrett, ein halv grad i deigtemperatur.
Eg er oppteken av korleis ord og korn begge ber på minne om dei som brukte dei før oss. I språk finst det spor av liv, tru, uro, arbeid og vandring. I brød finst det det same. Derfor er brød for meg ikkje berre mat. Det er kulturhistorie, råvarekunnskap og levd erfaring i same form.
Brødet eg baker, sel eg vidare — ikkje som forretning, men som bidrag. Pengane går til veldedige føremål. Det er ein måte å la noko konkret vekse ut av noko ein elskar, og la handverket få tene meir enn berre interessa si eiga glede.
Denne nettstaden er eit arbeidsrom. Her samlar eg det eg lærer om korn, mjøl og baking — frå råvare til ferdig brød, frå botanikk og mølleteknologi til surdeig, skorpe, struktur og smak, frå tysk faglitteratur til norske råvarer og lokale vilkår. Ikkje ein blogg om liv og kjøken, men eit forsøk på å forstå kva som faktisk skjer i deigen, og kva slags historie som stig med henne.